OSBORNE 1. Bærbar datamaskin, 1981.
Osborne 1 var verdens første bærbare PC (vekt: 12 KG!). Maskinen har 4 mHz z80 CPU, 65 KB RAM og CP/M operativsystem. Den hadde ingen disk, men to diskettstasjoner som kunne lese 110 K floppydisketter. Dette var for lite til at den kunne brukes til avanserte programmer, og maskinen var nok i større grad et statussymbol enn en praktisk anvendbar datamaskin.

MULTO Mod. 113 mekanisk regnemaskin, laget av AB Addo, Malmö. Kjøpt ved Teoretisk fysikk, NTH, trolig på 1950-tallet.

APPLE IIc
En av de mest suksessfulle PC’ene gjennom tidene. Det ble produsert nesten 2 millioner Apple II-maskiner fra 1977 til 1992. Modell IIc er fra 1984, og hadde 128 KB RAM (utbyggbar til 1 MB), 32 KB ROM og en 1MHz 8-bit prosessor. Diskettene kunne lagre opp til 140 KB.

Denne maskinen ble brukt på Fysisk institutt ved AVH til datalogging av blant annet solstrålingsdata. Ved hjelp av en analog-digital konverter og egne programmer skrevet i assembler-kode kunne maskinen kommunisere direkte med måleinstrumentene.

TI-59 Programmable med PC100C. Programmerbar kalkulator fra 1977.
Texas Instruments introduserte sin første håndholdte kalkulator i 1967, og i 1975 kom deres første kalkulator med programmerbart minne (SR-52). Da TI-59 ble introdusert i 1977 var det den mest avanserte lommekalkulator verden hadde sett. Den hadde en TMC 0501 4-bit mikroprosessor, og kunne lagre 960 programmeringssteg og 100 dataregistre. I praksis er dette en liten datamaskin, som man til og med kunne spille spill på.

NORD-1.6. Minimaskin fra 1968.
Nord-1 var den første modellen til Norsk Data; en av de største elektronikkbedriftene i Norge gjennom tidene, og i 1986 det tredje mest lønnsomme datafirmaet i verden (!).

Denne minimaskinen var i bruk på Institutt for teletrafikksystemer (i dag Institutt for telematikk) fra 1968 til 1981. Opprinnelig hadde maskinen 4 K minne, men dette ble etter hvert utvidet – først til 16 og så til 32 K. Maskinen ble brukt til alle slags beregningsoppgaver.

CURTA Type II, mekanisk lommekalkulator laget i 1959 av Contina AG Mauren, Liechtenstein. Mulige regneoperasjoner er addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Regnemaskinsprinsippet i CURTA’en ble utviklet av Curt Hertzstark, mens han var fange i tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Den klassiske modellen Type II ble laget fra 1954 til 1970 i ca. 60 000 eksemplarer, og var mye brukt på NTH før de elektroniske digitale regnemaskinene kom.

COMPUCORP Alpha 325 Scientist, elektronisk regnemaskin laget av Computer Design Corporation (CDC) i Los Angeles, USA. Modellen 325 Scientist med vitenskapelige funksjoner, programmeringsmuligheter og internt minne ble introdusert i 1972. Denne maskinen ble kjøpt inn ved Fysisk institutt på NTH for 12 810 kroner i 1974, og ble brukt på studentlaben.

Nova Brunsviga Mod. IV, laget av Grimme, Natalis & Co., Braunschweig, Tyskland. Modell Nova IV er en klassisk sveiveregnemaskin som kunne både addere og multiplisere, og ble produsert fra 1927 til ca. 1940. Denne maskinen ble trolig kjøpt inn til Fysisk institutt ved NTH rundt 1930, og sannsynligvis brukt i Johan Holtsmarks beregninger av elektronspredning.

Mercedes Euklid modell 14, laget av Mercedes Büromaschinen GmbH i Zella-Mehlis, Thüringen, Tyskland, og kjøpt av Fysisk institutt fra Wittusen & Jensen, Oslo, rundt 1930. Mercedes Euclid er en elektromekanisk regnemaskin; den har en elektrisk motor for å drive det mekaniske regneverket, i stedet for å sveive det for hånd. Behovet for regnemaskiner ved Fysisk institutt på NTH oppsto antakelig da professor Johan Holtsmark begynte med sine beregninger av spredningskurver for elektronspredning mot slutten av 1920-tallet.

Mercedes Euklid fra omkring 1930

Enigma krypteringsmaskin med fire rotorer, fra den tyske marine under annen verdenskrig. Enigma-maskinen er verken en regnemaskin eller en datamaskin. Vi har likevel bestemt oss for å ta med krypteringsmaskinen i utstillingen, siden den har en prominent plass i datahistorien. Under annen verdenskrig utviklet Britene Colossus, en av de første elektroniske datamaskinene basert på radiorør, for å knekke Enigma-koden. Hvordan den utstilte Enigma-maskinen kom til Fysisk institutt på NTH er også en interessant historie: Etter krigen kom det store laster med tysk krigsmateriell til instituttet, blant annet fra ubåtbunkeren Dora i Trondheim. Noe av dette krigsmateriellet ble demontert og delene brukt til å lage vitenskapelige instrumenter. Krypteringsmaskinen ble heldigvis spart fra denne skjebnen. Det later til at den aldri har vært i bruk ved instituttet.

Planimeter kjøpt fra Gundersen & Løkken, Kristiania, for kroner 50,- av Fysisk institutt, NTH i 1910. Planimeteret, eller flatemåleren, var et veldig populært måleinstrument blant ingeniørene. Det målte flateinnholdet av plane figurer ved å følge figurens omriss med en stift, mens en rulle, som hvilte på papiret og er forbundet med stiften, dreiet rundt på grunn av friksjonen. Rullens resultatbevegelse kunne avleses på et telleverk og ga målet for figurens areal.

Regnestav, Faber Castell modell 2/82 Duplex, laget rundt 1970 og tydeligvis mye brukt på Institutt for fysikk. Regnestaven var det mest vanlige regneinstrumentet blant ingeniører, vitenskapsfolk og alle andre som trengte å regne, før billige digitale lommekalkulatorer kom på market på slutten av 1970-årene. Regnestaven er et analogt regneinstrument, og regnenøyaktigheten er avhengig av hvor nøyaktig skalaen kan avleses. Modellen 2/82 Duplex har til sammen 22 skalaer på to sider, og kan brukes til multiplikasjon, divisjon, beregning av kvadratrøtter, eksponenter, logaritmer og trigonometriske funksjoner.

GIER – NTHs første datamaskin
Den første digitale datamaskinen ved NTH ble kjøpt inn i 1962. Maskinen var fulltransistorisert, dansk, lød navnet GIER, og så ut som et klesskap. GIER (Geodetisk Instituts Elektroniske Regnemaskin) var Skandinavias første serieproduserte datamaskin, og ble bygget ved Dansk Regnecentral i samarbeid med ingeniører fra NTH. Maskinen kostet 400 000 kroner, hadde 1K minne, og ca. 12K ”trommelager”. Den kunne utføre ca. 5 000 addisjoner pr. sekund. Selv etter datidens standard var ikke dette spesielt imponerende, men sammenliknet med en mekanisk regnemaskin var dette stort framskritt. GIER ble derfor raskt svært populær – faktisk så populær at studentene heller ville sitte hjemme og lære programmering enn å gå på Samfundet. ”GIER is better than BEER” het det.