Portrett hentet fra The natural philosophy of Albrecht von Haller, faksmimileutg 1981

Albrecht von Hallers
300 års jubileum

16. oktober 2008 er det 300 år siden Albrecht von Haller ble født.
Haller var sveitser og en av de mest innflytelsesrike og kontroversielle personligheter i opplysningstidens Europa mot slutten av det 18. århundre.

Haller var medlem i de fleste vitenskapelige selskaper i Europa, også det norske. Han var den første som oppdaget respirasjonens mekanisme. Hans utrolige innsats, som en av den moderne fysiologiens grunnleggere, forsker på sveitsisk flora, og alpin poet laget nye veier både innen medisin, botanikk og litteratur.

Under hans virke i Göttingen etablerte han et kongelig vitenskapsselskap, grunnla en botanisk hage, et bibliotek og etablerte Göttingen som et moderne forskningssted.

Hans medisinske oppslagsverk Elementa Physiologiae Corpus Humani satte ny standard for medisinfaget. Haller var klassisk skolert i alle fag, og hadde stor innflytelse i datidens Europa.

Fra Hallers verk Iconum anatomicarum

I ettertiden er det innenfor fysiologien Haller har fått mest påvirkingskraft. I 1752 leverte Haller en avhandling om irritabilitet og sensibilitet i Göttingen. Ut i fra over 500 eksperimenter viste Haller ved observasjon at en stimulus utført på en muskel forårsaker en sammentrekning - irritabilitet. Eksperimentene viste videre at sensibilitet er en spesifikk egenskap hos nerver - en stimulus påført en nerve forandrer ikke nerven, men får muskelen knyttet til den til å trekke seg sammen (kontraksjon), noe som innebærer at nerven bærer med seg impulser som forårsaker sanseinntrykk. Haller konkluderte med at irritabilitet bare oppstår i muskler mens sensitivitet er karakteristisk for nerver.

”Hallerisk irritabilitet” var et populært samtaletema i vitenskapelige og filosofiske kretser på 1700-tallet. En stor andel av avhandlingene i medisin og fysiologi som ble levert mot slutten av 1700 og i første halvdel av 1800-tallet, dreier seg om irritabilitet. Også blant filosofer hadde Haller betydning - bl.a. for encyclopedisten Denis Diderot. Innenfor utviklingen av medisin var det spesielt Felice Fontana, Leopoldo Caldani og Luigi Galvani som ble inspirert av Haller og hans eksperimenter. Xavier Bichat tok fysiologien videre i det neste århundret. Haller regnes med dette som den moderne fysiologiens far.

Die Alpen

Haller skrev hyllingsdiktet Die Alpen (tilegnet de sveitsiske Alper) som ble utgitt i diktsamlingen Versuch schweizerischer Gedichte (1732). Diktet fikk siden betydning for tysk romantisk diktning
(Die Alpen i html-format).