Nidaros som sentrum for kongemakten
Om Øretinget ble det sagt at det var her landets rette kraft og styrke var samlet, og senere ble det slik at bare den som var hyldet på Øreting kunne godtas som Norges rettmessige konge. Dette til tross for at det ikke var en absolutt betingelse at ethvert kongsemne måtte hyldes på Øreting. Den første etter Kong Haakon Adelstenfostre som ble hyldet på Øreting var Olav Trygvasson, konge fra 995 til han døde i slaget ved Svolder i år 1000. Kong Olav den hellige ble derimot hyldet som konge over hele landet på Opplandene. Danskekongen Knut den mektige, kom til Nidaros i 1029 for å bli hyldet på Øreting som norsk konge.
Øretinget mistet efter hvert sin betydning som hyldingssted. Selv efter at Nidaros erkebipedømme ble opprettet i 1153, og byggingen av Domkirken var godt i gang, var det ikke en selvfølge at Norges konger ble kronet der. Bergen og Oslo ble kroningsbyer, men inntil kong Sverre Sigurdsson (1177-1202), er det lite som tyder på at de gamle nedarvede hyldningsskikkene fra hedensk tid ble fraveket i særlig grad, men i nyere tid fikk de en symbolsk verdi ved at kongene reiste til Trondheim og Nidaros domkirke for å bli kronet eller signet til sin kongegjerning. |
