Mercedes Euklid fra
omkring 1930
"Ikke bare for datanerder!" Maskiner som regner i vitenskapen, 1910 - 2006
Utstilling i Realfagbiblioteket fra
10. oktober 2006.
Denne utstillingen viste glimt fra regnemaskinenes historie - fra den mekaniske Mercedes Euklid, via den gåtefulle Enigmaen, til den første bærbare PC (vekt: bare 12 kg!)
Gjenstandene har alle vært i bruk ved Norges Tekniske Høyskole og den Allmennvitenskapelige Høyskolen. I dag er de en del av de universitetshistoriske samlingene til Institutt for fysikk og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.
Ansvarlig for utstillingen:
Av Ola Nordal, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, og Roland Wittje, Institutt for fysikk, NTNU.
Omtale:
Vitenskapens hverdag er i dag nesten utenkelig uten datamaskiner. Kommunikasjon, håndtering av databaser, beregning og modellering, styring av eksperimenter, registrering og behandling av måledata, og skriving av rapporter, avhandlinger og artikler, er bare noen av områdene der vitenskapelig praksis på godt og vondt har blitt revolusjonert gjennom datamaskinen. Når vi ser dagens situasjon er det lett å glemme at det er bare 44 år siden den første digitale regnemaskinen kom til NTNU.
Selv om grunnlaget for datamaskinen ble lagt allerede under andre verdenskrig, tok det mange år før de ble så vanlige (og billige) at de erstattet de mekaniske hjelpemidlene man hadde til rådighet. En NTH-student ville i 1960 knapt ha hørt om digitalteknikk, men han ville ha god kjennskap til hvordan man gjorde kompliserte utregninger med regnestav eller mekanisk regnemaskin. I løpet av 1970-tallet ble disse innretningene gradvis erstattet av elektroniske kalkulatorer, og fortsatt brukes vitenskaplige kalkulatorer til beregninger som ikke krever mye datakraft eller et fleksibelt brukergrensesnitt.
Det er likevel datamaskinen som virkelig har revolusjonert vitenskapsmannens hverdag, og i dag kan selv de enkleste datamaskiner utføre svært kompliserte regneoperasjoner. Beregningskapasiteten har dessuten gjennomgått en enorm økning. På en mekanisk regnemaskin kunne en regneassistent sveive seg gjennom noen tusen addisjoner og subtraksjoner på en dag, mens dagens sentrale dataanlegg ved NTNU kan behandle flere milliarder slike instruksjoner i sekundet.
Denne utstillingen viser glimt fra regnemaskinenes historie fra rent mekaniske innretninger, via elektroniske kalkulatorer av forskjellig slag, til store dataanlegg og PC'er.
Gjenstandene har vært i bruk ved Norges Tekniske Høyskole og den Allmennvitenskapelige Høyskolen. I dag er de en del av de universitetshistoriske samlingene til Institutt for fysikk og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.