Albrecht von Hallers liv

Barndommen i Bern var preget av sykdom, og han begravde seg i studier av naturfilosofi, språk og litteratur. Han begynte å studere i Tübingen 15 år gammel. I 1725 studerte han under berømte professorer som Herman Boerhaave og Bernhard Albinus i Leiden, hvor han fikk opplæring i både botanikk og medisin. På denne tiden var botanikk og medisin nært knyttet sammen, da farmakologien i stor grad var basert på medisinplanter. Han skrev sin doktoravhandling i medisin i 1727. Som elev hos Boerhaven fikk han opplæring i disseksjon av lik. En rekonstruksjon av Boerhaves anatomiteater kan man i dag besøke i Boerhave museum i Leiden.

Fra Hallers verk Iconum anatomicarum

Fra Hallers verk Iconum anatomicarum

Utvist fra Paris på grunn av likrøveri

Anatomistudiene tok Haller videre rundt i Europa. I Paris fikk han arbeide med den danske anatomisten Jacob Benignus Winsløw. På denne tiden var studiet av den menneskelige anatomien noe medisinerne måtte gjøre i ly av natten. Det var strenge regler for hvilke lik man kunne dissekere, noe som gjorde at prisen på lik var veldig høy. Ulovlig handel med lik var utbredt, og noen ganger måtte medisinerne selv eller deres elever stjele lik fra likhus og kirkegårder for å kunne studere menneskekroppen. Oppholdet i Paris endte med at Haller måtte betale en klekkelig bot til myndighetene for likrøveri, og ble dømt til å forlate byen. I årene som fulgte fortsatte Haller å studere menneksekroppen. Han har utgitt flere verk i anatomi.

Kongelig tilbud om professorat ved Göttingen

I 1736 fikk han kongelig tilbud av kong George II av England og Kurfyrste av Hannover om professorat i anatomi, kirurgi og botanikk ved det nyopprettede Universitetet i Göttingen. Her ble han til 1753.

Disse årene i Göttingen ble svært produktive år i Hallers liv. Haller hadde ambisjoner om å gjøre Göttingen til et senter for avansert medisinsk tenkning, i likhet med Leiden. I denne perioden opprettet han bibliotek, laboratorier og botaniske hager. Han tok initiativet til å etablere Göttingische Königliche Gesellschaft der Wissenschaften, og var redaktør for Selskapets tidsskrift, hvor han også skrev en mengde artikler.

Fra Hallers verk Iconum anatomicarum

Fra Hallers verk Iconum anatomicarum

I teorien om irritabilitet og sensibilitet spekulerte Haller også om det måtte være et organ som hadde som oppgave å oppfatte sanseinntrykk som han kalte sjelen (Seele). Dette er et organ som han mente dyrene manglet. For Haller stod menneskene i en særstilling i forhold til Gud.

Hallers syn var i tråd med læreren Boerhaves syn på mennesker og natur. For å komme fram til teorien sin om irratibilitet hadde han dissekert over 400 levende dyr, såkalt viviseksjon. Haller skrev i avhandlingen at han hadde måttet overkomme sin naturlige uvillighet mot å påføre dyr smerte.

Men han holdt fast på overbevisningen om at handlingen ble rettferdiggjort ved at dette skjedde til det beste for menneskeheten. Ut i fra dette kan vi si at han antageligvis ble møtt med hard kritikk fra omverdenen. Men slike eksperimenter var ikke helt uvanlige i hans samtid. Descartes er en av de vitenskapsmenn i Opplysningstiden som dissekerte dyr uten bedøvelse, og er kjent for sin uttalelse om at når dyr skrek var dette å regne for ”knirk i maskineriet” (såkalt mekanistisk verdensbilde). Hallers metode var i så måte ikke noe nytt, men utenfor den vitenskapelige kretsen var dette kontroversielt. Ut fra sin gudstro om at mennesket stod over dyrene kunne han på denne måten rettferdiggjøre handlingen. Haller mente Gud var en nødvendighet i forhold til at liv var utenkelig hvis det ikke lå en guddommelig vilje bak.

Fra Hallers verk Iconum anatomicarum

BOTANIKK

Linnées klassifikasjonssystem var for komplisert

Botanikk var også et hovedområde for Albrecht von Haller. Her er en liste over de verk som finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Haller var den første som gjorde et forsøk på å lage en fullstendig oversikt over floraen i Sveits. Han korresponderte jevnlig med Carl von Linné i Uppsala, men mente hans klassifikasjonssystem var for komplisert. Haller laget derfor et alternativ, og i følge han selv et mer logisk klassifikasjonssystem, men dette slo aldri gjennom.

Kort tid etter å ha levert avhandlingen om irritabilitet, forlot plutselig Haller sin stilling i Göttingen. I 1753 vendte han tilbake til Bern, til en post i kommunen. Med dette fikk han tid til å fullføre flere verk innenfor anatomi og botanikk. Mot slutten av livet var han engasjert i filosofi, og utga tre filosofiske romaner.