|
|||
Albrecht von Hallers innflytelse i Trondheim
På 1700-tallet er det opplysningstid også i Trondheim, og blant byens borgerskap var det mange som var opptatt av de nye idéene i Europa. I 1758 fikk byen en ny biskop som var særlig opptatt av naturvitenskap, Johan Ernst Gunnerus. Biskopen selv var fra Christiania, utdannet ved Københavns universitet, og hadde studert både i Halle og hadde tilbragt ti år ved universitetet i Jena. Han ble siden professor i teologi i København. Da Gunnerus kom til Trondheim trodde han at han kom til Europas utpost. I stedet fant han flere likesinnede blant byens borgere. Med idealer fra vitenskapsselskapene i Europa stiftet Gunnerus et vitenskapsselskap under navnet "Det Trondhjemske Selskab", sammen med vennene Suhm og Schønning i 1762. Blant de første medlemmene var den berømte Carl von Linné i Uppsala, som også var en god venn av Gunnerus. Selskapets formål var å fremme vitenskapelig opplysning i Norge, samt etablering av et universitet i Norge. Selskapet hadde jevnlige møter, utga skriftsserie (som fremdeles blir utgitt) og startet et bibliotek, forløperen til nåværende Gunnerusbiblioteket. I 1767 fikk selskapet kongelig resolusjon, skiftet samtidig navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og tok inn en rekke nye medlemmer, også utenlandske. I Generalforsamlingsprotokollen fra 1768 kan vi se at Albrecht von Haller blir det 24. medlemmet i DKNVS, og at han er en av flere utenlandske medlemmer som ble valgt inn. Selv satte han aldri sin fot i Norge.
I 1749 ble Robert Stephan Henrici (1718-1781) utnevnt til stadsfysikus i Trondheim, som den tredje i rekken. Henrici, som var av dansk opprinnelse, hadde tilbragt to år i Göttingen som elev hos Haller. Henrici blir dermed den i Trondheim som hadde vært direkte under opplæring og innflytelse av Haller. Etter biskop Gunnerus sin ankomst til byen ble Henrici raskt en god venn. Henrici ble medlem av DKNVS i 1767, det året selskapet fikk kongelig resolusjon. Med Henrici fikk Trondheim endelig en stadsfysikus med vitenskapelig bakgrunn. Henrici var en ivrig samler av planter, og i hans hage på gården Steinan dyrket han selv planter til medisinske formål. Han fikk også ansvaret for pasientene ved Trondhjems Hospital og på Tugthuset. Her reformerte han hygieneforholdene og sørget for å ansette byens første jordmor med utdannelse i 1753. Han var også opptatt av vaksinasjon. Under en koppeepidemi i 1762 sørget han for å vaksinere sine egne barn for å gå foran med et godt eksempel for byens borgere.
Biskop Gunnerus nøt godt av Henricis kunnskap. Harald Nissen nevner i sitt forord til faksimileutgaven av Gunnerus' Hyrdebrev i 1997 at ”naturfagene ble hovedinteressen for Gunnerus i Trondheim. En god lærer hadde han i stadsfysikus dr. med. Robertus Stephanus Henrici, som han dissekerte og botaniserte sammen med.” I 1765, i et brev fra Gunnerus til Henrici, ber Gunnerus ham om å ta ansvar for undervisning i botanikk på sommeren og minearologi på vinteren på Trondhjems Cathedralskole. På denne måten ble det Hallers elev som underviser elevene i Trondheim i naturvitenskap, og som direkte overfører Hallers tanker om observasjon og vitenskapelige metoder. Rolf Grankvist skrev i 2007 et minneskrift om Henrici i DKNVS Årbok. Bibliotek Trondheim var på 1700-tallet en utpost i Europa, men allikevel overraskende internasjonalt orientert. De fleste rike familier hadde innvandret fra Tyskland, Nederland og Danmark en generasjon eller to tidligere. Reiser til Europa var ikke uvanlig. Da det ikke fantes noe universitet i Norge pleide borgerskapet å sende sine håpefulle sønner til København. Disse kom tilbake til hjembyen og brakte med seg opplysningstidens idéer. Trangen til kunnskap var svært stor i Trondheim. Dette var også tiden for de mange privatbibliotek. Gunnerus selv hadde en samling på 2.651 bind ved sin død. Også Schønning og Suhm hadde store privatbibliotek.
Rektor ved Katedralskolen på denne tiden, Kleist, var en av dem som skaffet seg en stor boksamling. I katalogen over Kleists boksamling kan vi se tre titler fra Haller, et av dem 8-bindsverket Elementa Physiologiæ. Kleists boksamling ble senere overdratt til Vitenskapsselskapets bibliotek, det nåværende Gunnerusbiblioteket. Her kan vi regne med at Hallers skrifter ble studert nøye. Vitenskapsselskapet tok abonnement på Göttingens Kongelige Vitenskapelige Selskaps tidsskrift i perioden 1758-1801, der Haller var flittig skribent. Dermed ble det gjennom bøkene at Hallers tanker og forskningsresultater ble gjort tilgjengelig for elever og borgere i Trondheim.
|
