Johan Ernst Gunnerus 1718 - 1773
 |
Biskop Johan Ernst Gunnerus var grunnleggeren av Norges første vitenskapelige institusjon, og drivkraften bak den moderne naturforskningen i Norge. Sammen med historikerne Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm dannet han i 1760 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som senere ga opphav til Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket.
Gunnerus var født i Christiania, sønn av stadsfysikus og anatom Erasmus Gunnerus. I 1737 dro han til København, og deretter til Halle og Jena, hvor han studerte filosofi og teologi, men også historie, rettsvitenskap og en rekke andre fag. I denne perioden publiserte Gunnerus flere filosofiske verker, og knyttet kontakter med en rekke av datidens mest fremstående vitenskapsmenn. I 1758 ble han valgt til biskop for Trondhjems stift. I 1760 etableres Det Trondhjemske Selskab med Gunnerus som drivende kraft. I 1767 får Selskabet kongelig konfirmasjon og kan kalle seg Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Selskabet knyttet snart til seg utenlandske forskere som medlemmer, fremst blant dem var Carl von Linné.
Gunnerus behersket vidt forskjellige vitenskapelige felt, og må sies å ha vært den siste av de store polyhistorene. Han må ha hatt en voldsom arbeidskapasitet. Hans korrespondanse omfatter over tusen brev og er publisert i Selskabets skriftserie. Gunnerus’ betydeligste verk, Flora Norvegica, ble publisert i 2 bind i 1766-1772.
Gunnerus ivret også for et eget universitet i Norge. I 1771 la han fram planer om en reorganisering av universitetet i København som omfattet planer om et norsk universitet. Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Struensee, men kort tid etter ble Struensee fengslet, og alle planene ble stoppet. Skuffet reiste Gunnerus tilbake til Trondheim. Han mistet sin entusiasme og ble aldri mer den samme. Allerede i september 1773 døde han på en visitasreise i Kristiansund.
 |
|