Brevveksling mellom Gunnerus og Linné
Det akademiske liv i Norge på Linnés tid var ikke spesielt rikt. Naturhistoriske studier var stort sett fritidssysler for embetsmenn og andre velbemidlede personer. Linnés skrifter var viktige hjelpemidler for disse og hadde stor innflytelse på det arbeidet som ble gjort.
En sentral person i det akademiske Norge var biskopen i Nidaros, Johan Ernst Gunnerus. Han får tak i et eksemplar av Linnés Fauna Suecica, og blir imponert og inspirert av Linnés oversikt over den svenske faunaen og skriver til mesteren i april 1761. Det tar tid før den overarbeidede Linné svarer, men han lar seg imponere av det meget lange og kunnskapsrike brevet fra Gunnerus. Dette innleder en brevveksling og et vennskap som varer livet ut.
|
I alt 44 brev fra denne korrespondansen er bevart. 16 av brevene fra Linné til Gunnerus finnes i Gunnerusbibliotekets samlinger. Brevene omhandler mange ulike temaer (planter, koraller, fisk, fugler), og vi får et innblikk i den botaniske og zoologiske status i 1700-tallets Norge, og et glimt av mennesket Linné. Den nære kontakten mellom Linné og Gunnerus er også en medvirkende årsak til at Gunnerus utvikler seg til en faglig frontfigur innen botanikk og zoologi i Norge. I 1766 kommer første bind av hans hovedverk Flora Norvegica. Hans innsats hedres også av Linné som beærer sin venn med planteslekten Gunnera.
Gunnerus møtte aldri Linné, men de hadde den dypeste respekt for hverandre, og Linné var imponert over Selskabets skrifter. Han var nok misunnelig på Gunnerus som kunne reise og samle inn naturalier i et så stort distrikt.
Linné skriver den 29. mars 1767:
Herre min Gud om jag kunnat warit i den situation, att få følgdt Hr. Biskopen på dess visitationer till finmarken, hur hade wij icke skolat roat oss wid stranderne, att se de små diuren uti lithophytis och zoophytis.
 |
|