Carl von linné 1707 - 1778

Linné viste allerede i ung alder stor interesse for botanikk og naturfag. Dette førte ham inn i medisinstudiet og til Uppsala. I 1730 fikk han en stilling ved den botaniske hagen i Uppsala som demonstratør og lærer. Her begynner han å stille spørsmål ved den rådende klassifiseringen av planter og får ideen til sitt seksualsystem. I denne perioden foretok han også flere reiser i Sverige og Norge. Han fullførte sin medisinske doktorgrad i 1735 etter et lengre opphold i Nederland.

Etter noen år som praktiserende lege i Stockholm ble han i 1741 utnevnt som professor i praktisk medisin i Uppsala. Han henga seg nå til omfattende studier i naturfag, spesielt botanikk, og videreutviklet sitt system. I 1753 utkom Species plantarum der han for første gang bruker et binært navnesystem (slektsnavn + artsnavn). Dette danner startpunktet for all botanisk nomenklatur (navnsetting). På samme måte regnes 10. utgave av Systema Naturae fra 1758 som starten på moderne zoologisk systematikk og nomenklatur. Fra 1758 bodde Linné på Hammarby utenfor Uppsala der han ga forelesninger og ledet ekskursjoner.

Linné ville kartlegge og navngi hele naturen. Han så naturen bygd opp etter et guddommelig mønster der artene grupperes i slekter og slektene i familier osv., først og fremst på grunn av ytre likheter og andre fellesnevnere. Artene var gitt på forhånd (av Skaperen), og det var Skaperens plan han formidlet til menneskeheten.

Linné gir vitenskapen sin en fast terminologi, formulerer et artsbegrep og angir de store rammene for naturhistorien. Dette er det systematiske fundamentet som biologien fortsatt bygger på.