BISKOP GRIMKJELL

Biskop Grimkjell var kong Olav Haraldssons misjonsbiskop. Han skal ha vært en nevø av biskop Sigurd, og som ham ha hatt norske aner. Selv om sagaene også er sparsomme i sin omtale av Grimkjell, fremgår det at han hadde en sentral plass blant Olavs rådgivere. Kong Olav kom i kontakt med biskopen i England i tiden før han reiste hjem i 1015, kanskje nettopp grunnet onkelens tidligere kontakt med Norge.

Grimkjell ble en viktig brikke i kong Olavs misjonsvirksomhet, og ikke mindre fremtredende var hans rolle i saligkåringen av kongen året efter kongens død på Stiklestad. Det mest konkrete utslag av Olavs kristningsverk var utvilsomt Kristenloven som ble vedtatt på Moster i 1023/24, og senere på flere andre ting i Norge. Loven var for det meste ført i pennen av Grimkjell, og mye av innholdet var nettopp inspirert av engelsk lov og rett.

"…Så lot han dem ofte si frem for seg de lovene Håkon Adalsteinfostre hadde satt i Trondheimen. Han gjorde om lovene etter råd av de kyndigste menn, tok ut og la til det han syntes trengtes. Kristenretten satte han med råd og hjelp fra biskop Grimkjell og de andre prestene, og han la all makt på å avskaffe hedenskap og gamle sedvaner, som han mente var i mot kristendommen." Slik kan vi lese det i Olavs-sagaen.

For Grimkjell ble innførelsen av Kristenretten i Norge selve grunnstenen i kong Olavs misjonsvirksomhet, og en avgjørende faktor da han 3. august 1031 spontant erklærte kongen som helgen da graven ble åpnet på sandmelen ved Nidelven. Norges lover ble kalt "kong Olavs lov og rett" helt frem til eneveldets innførelse i 1660. Det er flere teorier om hvor Grimkjell fortsatte sin virksomhet efter saligkåringen.

Neste: Nicolaus Brekespear