Landskvindestemmeretsforeningen (LKSF)

Kvinnestemmeretsforeningen (KSF) ble stiftet i 1885 med Gina Krog som formann. Fredrikke Marie var også aktiv i foreningen. I 1898 oppsto det uenighet innad i organisasjonen om taktikk i kampen for kvinnelig stemmerett. Siden stemmerett for kvinner var blitt nedstemt i Stortinget i 1890, 1893 og 1895, hadde man begynt å arbeide for en ny fremgangsmåte, en gradvis utvidelse av stemmeretten.

1901: Kvinner får kommunal stemmerett etter inntekt. 1907: Kvinner får statsborgerlig stemmerett etter inntekt. 1910: Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett. 1913: Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.

Gina og Fredrikke var uenig i den taktiske fremgangsmåten til Kvinnestemmerettsforeningen og brøt ut av denne for å stifte Landskvidnestemmeretsforeningen (LKSF) i 1898. LKSF mente helt fra starten at det var viktig med en landsomfattende organisasjon. Fredrikke Marie var svært aktiv i arbeidet og hun klarte å samle medlemmer fra alle lag av samfunnet, i byer og på bygdene. Hun ble valgt til foreningens første formann.

I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Forslaget om alminnelig kvinnestemmerett fikk bare 33 stemmer, 81 gikk imot. I 1899 sendte foreningen ut "petisjonslister" og fikk inn 12 000 underskrifter fra kvinner som krevde stemmerett, men det varte helt til 1913 før kvinnene oppnådde de samme rettighetene som menn på dette området. LKSF begynte å virke internasjonalt idet man deltok på konferanser i International alliance of women suffrage and equal citizenship, og i 1907 blir Fredrikke tildelt det internasjonale stemmerettsmerke "Jus Suffragii" i gull.

Da det i 1905 var avstemning om unionsoppløsningen, var Fredrikke Marie rask til å mobilisere sine tropper og kunne kort tid etterpå presentere navnene på 280 000 kvinner som også hadde stemt i denne sak. I et brev til Stortinget konstaterer hun tørt, at hun går ut fra at man er interessert i å vite hva norske kvinner mener i denne sak!

Bildet viser overskriften på petisjonslistene som ble sendt ut for å samle underskrifter fra kvinner til støtte for unionsoppløsningen med Sverige.

Ole Anton Qvam, Fredrikke Maries mann var opptatt av at kvinner skulle få stemmerett. I 1895 argumenterte han fra Stortingets talerstol for dette. Mot slutten av 1800-tallet sto Norge midt oppe i en turbulent politisk situasjon da det var viktig å samle nasjonen.