Norsk Kvindesaksforening (NKF)

NKF var fra starten i 1884 en forening av både menn og kvinner. Statsrevisor H.E. Berner var den første formannen, men siden tok kvinnene over. Gina Krog (frilansskribent og tidligere lærerinne) spilte en aktiv rolle i organisasjonen helt til sin død i 1916. Ole Anton Qvam var blant initiativtakerne til NKF, og Fredrikke var med i styret allerede fra 1885. Helt i starten ble
".., ble det bestemt at menn ikke hadde adgang til foreningen."
kvinnefrigjøring sett på som et snevert økonomisk problem. I formålsparagrafen het det at NKF skulle "… virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfunnet" - og hovedvekten ble lagt på reformer som kunne gi kvinnene muligheter til utdanning og arbeid. Berner så rent taktisk på stemmeretsspørsmålet. Selv om han ønsket alminnelig stemmerett, mente han at det var urealistisk å kreve fulle politisk rettigheter for kvinner. Stemmerettskravet holdt på å sprenge foreningen, og for å unngå dette, løftet opposisjonen det største stridsspørsmålet - spørsmålet om politiske rettigheter - ut av Kvinnesaksforeningen og stiftet Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) i 1885. For å sikre at kvinnene selv skulle få hånd om taktikken, ble det bestemt at menn ikke hadde adgang til foreningen.

 
Fredrikke Marie i sin glansperiode som politiker.
NKF hadde en del motgang på midten av 1890-tallet. Foreningen hadde et visst fotfeste i de store byene, men ikke i distriktene. Foreningens medlemmer bestod for det meste av borgerskapets kvinner, kvinner gift med betydelige menn og radikale kvinnelige studenter. De fikk ikke med seg arbeiderkvinnene, som heller ville organisere seg i ulike fagforeninger.
Det var strid om moralske spørsmål. Ideer og strategier på den ene siden, eller skulle man legge seg på en praktisk linje og arbeide for å skaffe kvinnene rettigheter til utdanning og dyktiggjøre dem til bedre å klare seg selv. Dette var var de store stridsspørsmålene i Norsk Kvinnesaksforening. Den praktiske linjen seiret, og det ble satt i gang kurs for kvinner i regi av Friundervisningen - det var kokkekurs og sykurs, og Fredrikke Marie ledet dette arbeidet under sin formannstid fra 1898 til 1903. Senere var hun også sentral i gjennomføring av det praktisk rettede arbeidet til NKF.
(H.-M. Ystgaard i "Fredrikke. Utstilling på Egge museum 31. mai-29. september 1996.")

 

 

 

Neste side: Norske Kvinders Sanitetsforening

 




Til Universitetsbiblioteket i Trondheim