Norske Kvinders Sanitetsforening

Foreningen ble stiftet i Oslo 26. februar 1896 av Fredrikke Marie Qvam. Stiftelsen hadde nok sin bakgrunn i de urolige politiske forholdene - det var 9 år før unionsoppløsningen. Man så det ikke som utelukket at det kunne bryte ut krig med Sverige. Og hvis det ble krig, så måtte kvinnene også stille opp, mente Fredrikke. Sanitetsforeningens oppgave ble derfor å skaffe utstyr til forsvarets sanitet, men også å utdanne sykepleiere. Selv om stiftelsesmøtet ble holdt i Oslo, ble det etablert foreninger over hele Norge.

"Fotografi fra Norske Kvinders Sanitetsforenings Landsmøde afholdt 4. 5. 6 te juli 1916. "Lille" Fredrikke Marie er ringet inn. (Klikk for større bilde.)

Det varte ikke lenge før sanitetsforeningene gikk inn i krig - mot tuberkulosen. Sykdommen tok uhyggelig mange liv, særlig unge mennesker ble rammet. Selv hadde Fredrikke Marie og Ole Anton mistet barn i sykdommen. Kampen mot tuberkulose ble den viktigste oppgaven for NKS i mange år. Man informerte om hygiene, satte opp plakater, samlet inn penger. Det ble forbudt å spytte på gulvet, man kjøpte inn koppkokere til forsamlingshus og kafeer, særkalker til kirken ble innført, man fikk drikkefontener på skolene som erstattet den gamle vannbøtte med øse. Sanitetsforeningene samlet inn penger til tuberkulosehjem. Det var også sanitetskvinnene som satte i gang vaksinering av barn og unge.

"Tærings- eller Tuberkulose-Mærket".

I 1919 ble det vedtatt at foreningene i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag skulle gå sammen om å starte en sykepleierskole i Trondheim. Allerede samme høst ble skolen åpnet, med plass til 12 elever. Undervisningen foregikk ved Trondheims sykehus, St. Elisabeths hospital og E.C. Dahls stiftelse. Senere tok sanitetsforeningene på seg mange forskjellige typer av arbeidsoppgaver, for eksempel revmatismesaken.
NKS er en upolitisk kvinnesorganisasjon som har vært og er en viktig faktor i norsk helsevesen.