Fig. 9: Sta Lucia på bålet med et sverd gjennom strupen.

Denne dagen feires til minne om den hellige Lucia fra Syrakus på Sicilia. Legenden sier at hun led martyrdøden i 304, angivelig angitt som kristen av en forsmådd frier. Hun hadde gitt seg selv det løftet å leve som jomfru hele livet. Hun ble først mirakuløst reddet fra å bli anbragt i en bordell og fra å dø på bålet. Til sist ble hun drept av et sverd gjennom strupen. Navnet Lucia, som gir forestillinger om lys, er kanskje årsaken til at hun ble helgen mot øyensykdommer. Hun fremstilles ofte med øynene på et fat. Legenden sier at de ble revet ut av henne, men at hun fikk dem tilbake på underfullt vis. Hennes dag har alltid vært feiret som en lysfest. Merket er ofte ulike korsformer. Hun avbildes ofte på bålet og med et sverd i halsen.

Flere steder i Norge het denne dagen Mongsmesse efter den hellige Magnus Orkenøyjarl som ble skrinlagt 13. desember 1135. Han var en populær helgen i Norge.

Lussenatten var en natt som hadde mye uhygge knyttet til seg, noe også våre skjønnlitterære forfattere har benyttet i sin diktning. Olav Duun forteller i Juvikfolket om den gang Per Anders skulle ro hjem i snestorm en sen aften. Utslitt og gjennomfrossen tyr han inn til land og finner ly for stormen i et naust.

"…Det var ho Løssi Langnatt. Ei natt som aldri tek slutt. Da klager kua seg på båsen, og sauen med; og folk sitt med hardhjertet oppi halsen, sitt og hakker tennene og bit i det: goveitra rullar stein oppi fjellet, småkallane spring og trampar kring veggene, det slamrar og det et all steds…"

Å ferdes ute selveste Lussinatt var ingen spøk, hverken for mennesker eller dyr. Natten ble regner som årets lengste og i Norge var natten spesielt farlig, for tradisjonen sa at i denne natten drev de avdødes ånder, Åsgårdsreien, nettopp sitt spill. Natten hadde noe mørkt og skummelt over seg. Lussi var tenkt som en kvinne, oftest en ond kvinne, en slags kvinnelig demon som kom kjørende eller ridende om natten. Fra denne dagen og frem til jul var trollpakket ute. Fra Ryfylke har vi et sagn om en kone som sto og bakte lussekvelden. Så kom en haugkall og spurte om hun ikke visste hvilken dag det var. "Lat dei lusse kven som lussa vil, so lussar eg fram leiven min", svarte kona. Dermed ble høyre hånden hennes lam.

Fig. 10: Åsgårdsreia rir gjennom luften. Maleri av Peter Nicolai Arbo (1831-1892)

Utover middelalderen ble lussetradisjonen blandet med den kristen Lucia-legenden. Her ble navnet tolket som av LUX=lys og lys ble brukt i feiringen. Den mørkeste og lengste natten ble omformet til en lysfest knyttet opp mot legenden om den unge kvinnen Lucia som led martyrdøden på Sicilia. I Norden ble det gjort vesen av at hennes helgendag falt i desember og hun ble knyttet til vintersolhverv og lysfeiring.

Den moderne Luciafeiringen som oppsto i Sverige mot slutten av 1920-årene har bare svake røtter til fortiden. Denne har også knyttet til seg legenden om kirkens første martyr, Stephanus, Staffan stalldreng. (26. desember). Han skal ha vært stallgutt hos kong Herodes.

Neste side: 21. desember

Merkedager i advents- og juletiden:       4. desember  >  6. desember  >  13. desember  > 21. desember  > 25. desember  > 26. desember       6. januar  > 11. januar  > 13. januar       Startsiden  | Om nettutstillingen  | Andre utstillinger