Denne dagen
feires til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lille-Asia
midt på 300-tallet. Han vokste opp i en velstående familie
og skal ha vært fengslet for sin tros skyld under kristendomsforfølgelsen
til keiser Maximinius. Det er knyttet mange fortellinger til ham.
Den mest kjente er historien om tre unge piker faren ville selge
til prostitusjon fordi han manglet penger til medgift. Om natten
kastet St. Nikolaus tre sekker gull inn av vinduet og reddet pikene.
Han tillegges også å ha reddet sjøfolk i havsnød.
Han døde 6. desember mellom år 345 og 351. 325. I følge
tradisjonen deltok han på kirkemøtet i Nicea i år
325.
 |
Fig. 7:
Denne fremstillingen viser St. Nicolaus i sin bispeskrud som
kommer sjømenn i
havsnød til unnsetning. |
Det er som
den gode og gavmilde at St. Nikolaus er mest kjent. Det utviklet
seg derfor utover middelalderen tradisjoner med å gi gaver,
i sær til barn, på hans dag.
Luther mente at barns interesse skulle være vendt mot Jesusbarnet
og ikke mot helgenen og flyttet dette med å gi gaver til julaften.
Men tradisjonen rundt St. Nikolaus holdt seg allikevel flere steder,
særlig i Holland. Hollandske emigranter tok tradisjonen med
seg til USA hvor St. Nikolaustradisjonene ble blandet med den engelske
Father Chrismas. Navnet, St. Nikolaus, ble forkortet til Sinta Class,
senere Santa Claus.
Tradisjonen
med at barna skulle sette en sko i vinduet som St. Nikolaus kunne
fylle med gaver, utviklet seg til en strømpe ved peisen.
Forestillingen om at Santa Claus kommer i en slede trukket av rensdyr
er inspirert av historien om guden Tor som ble trukket i en vogn
av geiter. Et element som kom med de norske emigrantene.
|
Fig
8: Den norske gårdsnissen på låven.
Maleri malt av Nils Bergslien |
|
Den julenissen
som vandrer rundt i dagens kjøpesentra har direkte linjer
til Santa Claus. Men vi har også vår egen julenisse
i Norge. Det er en liten tusse med mange navn og røtter tilbake
til førkristen tid. Han var gårdens lille private husgud
og hadde til oppgave og verge gården og de som bodde der.
Han hadde flere navn: Gardvorden, Gardsbonden, Tunvorden, Tunkallen,
Haugbonden og Rundkallen for å nevne noen. Han skulle hver
jul ha sin del av julematen - en tallerken grøt. Sammenblandingen
av vår gamle gårdnisse og Santa Claus oppsto for fullt
ført på 1900-tallet.
St. Nikolaus
er skytshelgen for sjømenn og barn, ugifte piker, advokater
og kjøpmenn, fiskere og apotekere, brannmenn og fanger. I
Middelalderen var han den mest populære helgen efter Jomfru
Maria og det ble bygget en rekke kirker i hans navn, også
i Norge. Her er den mest kjente Nikolaus-kirken, den største
av søsterkirkene på Gran (Hadeland).
I 1087 stjal
noen italienske sjømenn de berømte relikviene av St.
Nikolaus fra Myra som den gang lå øde og krigsherjet.
De skrinla ham i Bari, sydøst i Italia. Han kalles derfor
også Nikolaus av Bari. Hans merke er tre kuler eller en bispestav.
Ingen skip
måtte reise fra havn efter denne dagen.
På Nordvestlandet gikk han rundt på gårdene for
å gjøre ferdig skinn som skulle bli til sko og støvler
til jul, så der ble han hetende Nils Skinn-nikar.
Neste
side:
13.
desember
|