Dette var markeringen av at julen var over. Den ble kalt St. Knuds dag efter kong Knud, Danmarks helgenkonge. Han ble drept knelende for alteret i St Albinis kirke i Odense i 1080. "Tyvendedags jul jager Knut julen ut", ble det sagt. Dette ble ofte ledsaget av at man symbolsk feiet julen ut med en sopelime. Julemat og juleøl skulle være vel fortært. Flere steder var julen for lengst over på St. Knuds dag. Nordpå var mennene allerede reist på fiske og der ble dagen derfor kalt "Kjerringjul-dagen".
I helgenkalenderen minnes man denne dagen St. Hilarius, biskop i Poitiers.

Merket er som oftest et omsnudd drikkehorn, eller en omsnudd øltønne, for å markere at nu var det slutt på juleølet.

Fig. 17: St. Knud drepes mens han kneler for alteret i St. Albanis kirke i Odense.

Advents-og juletiden var rik på minne- og festdager og dette gjorde denne tiden lettere å komme gjennom, i sær her i nord. Det var årets mørkeste tid, og fester som det var knytet mye lys til var også med å forkorte mørketiden. Som nevnt varte langfasten helt til påske. Da var det også godt å kunne brekke tiden opp med fester hvor god mat og drikke hørte med. Det var riktignok slik at det stort sett bare var geistlige og ordensfolk som holdt langfasten konsekvent, men lys, mat og drikke kom godt med også for alle dem som tok litt lettere på kirkens bud og orden.

Fig. 18. Helgenkalendern i en bønnebok fra 1400-tallet. Boken har tilhørt Sigrid Undseth.

Neste side: Om denne utstillingen

Merkedager i advents- og juletiden:       4. desember  >  6. desember  >  13. desember  > 21. desember  > 25. desember  > 26. desember       6. januar  > 11. januar  > 13. januar       Startsiden  | Om nettutstillingen  | Andre utstillinger