Juledag var den viktigste dagen i året. Den ble selvfølgelig feiret til minne om Jesu fødsel. Det religiøse innholdet preger de fleste tradisjonene denne dagen.

Vi vet ikke når på året, ja ikke engang det eksakte år for når Jesus ble født. De første kristne feiret ikke Jesu fødsel, bare faraoer og Herodes feiret sin egen fødsel.

Fig. 12: Den hellig familie fremstilt i en majuskel; fragment fra en inkunabel. Brukt som permfyll i et missale utgitt i Lund 1514 (Gunnerusbiblioteket)

Kirken feiret 6. januar, som var Jesu åpenbaringsdag, feiret til minne om Jesu fremstilling i Tempelet. Litt senere ble dagen flyttet til 25. desember som var romernes største fest, solfesten, og kirken ville kristne denne festen. En sol på primstaven betyr at Kristus er rettferdighetens sol. I Øst-kirkene feires jul fremdeles 6. januar.
Efter den Julianske kalender er 25. desember selve solhversdagen, dies invicti solis. Da ga man hverandre gaver.
For å gi festen et kristent innhold, ble den dagen minnet om Jesu fødsel. Man tolket det slik at Jesus var det sanne lys som bragte det virkelige lys til menneskene. Det ble betonet at Jesus ble feiret i det lyset begynte å vokse, mens døperen Johannes, forløperen for Jesus, ble markert da lyset begynte å avta. (24. juni).
Her i Norden har vi ingen spor av en solkultus som den kristne jul skulle erstatte, men en fest hadde de, en midtvintersfest som ble kalt jul, og som ble feiret 13. januar.
Håkon den gode påbød at den førkristne skulle flyttes til 25. desember, slik at den falt sammen med den kristne julefeiringen.

I gammel tid het det ikke å "feire jul" eller "holde jul" men å "drikke jul", et uttrykk vi finner allerede på 900-tallet i Haraldskvadet, forfattet av hirdskalden Torbjørn Hornklofi. Her leser vi: "Kongen vil drikke jul ute på havet…og ta opp Frøys lek". Dette tolkes slik at at det å drikke jul og lek hørte sammen. Å drikke jul var et drikkeoffer, viet gudene Odin, Frøy og Njord, kanskje også Tor. Ved siden av leken er dette det eneste vi vet om den førkristne julefeiringen.

 

Fig. 13: Moderne tysk julekrybbe.

Vi kan finne primstaver med et drikkehorn på denne dagen. Den kristne julefeiringen i Norge overtok nemlig et viktig element av den førkristne julefeiringen: det å drikke jul. Men der man før drakk til Odin og Tors minne, gjorde man det nu til Kristus og den hellige Olavs minne.

Drikk med måte, syng for Krist
Som fria folk frå vonde list

Denne dagen måtte alle holde seg hjemme, og ingen gå på besøk.

Et element som er av forholdsvis ny data i den norske julefeiringen er julekrybben. I katolske land har den vært vanlig fra middelalderen. I byen Greccio i Italia fikk Frans av Assisi julaften 1224 bygget en enkel stall i et kapell og plasserte en levende okse og et levende esel i "stallen". Dette for å anskueliggjøre den første julenatt. Siden ble det tradisjon å bygge opp en julekrybbe i kirkene til midnattsmessen julenatt. En tradisjon som fremdeles holdes i hevd i alle katolske kirker. Efter hvert er det også blitt vanlig å ha en liten julekrybbe i hjemmene, også i Norge.

Fig. 14: Fra Sank Franciscus-kateralen i Assisi. Den hellige Frans innstifter julekrybben i Greccio julenatt i 1224.

 Neste side: 26. desember

Merkedager i advents- og juletiden:       4. desember  >  6. desember  >  13. desember  > 21. desember  > 25. desember  > 26. desember       6. januar  > 11. januar  > 13. januar       Startsiden  | Om nettutstillingen  | Andre utstillinger