4.
Desember - Barbromesse
|
Fig.
6: Sta Barbara. Fra et alterskap i Grong kirke, antagelig
fra 1450-1475.
|
|
På primstaven avmerkes hun ofte med et tårn et sverd
eller ild. Vi finner også et kors med to ringer, som står
for jernet hun ble lagt i.
Hun skal ha
levet på 300-tallet i Tyrkia, enkelte angir 306 som dødsåret.
På
grunn av sin skjønnhet ble hun stengt inne i et tårn
av sin far Dioscorus, slik at ingen beilere skulle finne henne.
Da faren oppdaget at hun var blitt kristen, forsøkte han
å drepe henne. Hun unnslapp på mirakuløst vis,
men faren overga henne til myndighetene som utsatte henne for hård
tortur. Da hun nektet å frasi seg sin kristne tro, ble faren
pålagt å ta hennes liv. Da udåden var utført,
ble han straks drept av lynet og brent til aske.
Det er mange
forskjellige legender om Barbara og tidsspennet varierer mellom
235 og 313. Lokaliseringen kan også variere. Vi kjenner hennes
legende først fra 700-tallet. Det at faren ble drept av et
lyn da han drepte henne har ført til at hun ble helgen for
kanonskyttere, artellerister og for dem som produserer fyrverkeri.
Artelleriregimenter i flere land, også i Norge har henne som
sin vernehelgen og markerer Barbromessedagen. Videre er hun skytshelgen
for arkitekter, stenhuggere og festningsvesen.
I Norge het
dagen Barbromesse eller Barbrodøgeret. Da skulle spinningen
til jul begynne. På
folkemunne het det:
Babro-Døgre
gaaer Solen bort
Luci-Naatti kommer den tilbage.
Neste
side:
6.
desember
|