Startside | Linné | Gunnerus | Brevveksling | Om utstillingen
 

Det andre brevet

I det neste brevet (på latin) fortsetter Gunnerus å meddele sine oppdagelser til den store mesteren, og han vil gjerne ha dennes synspunkter. Han skriver bl.a. om haifisker:

I samme bind av Skrifter blir dessuten følgende dyr beskrevet av meg og avbildet på min bekostning:
1) C a n i s  c a r c h a r i a s  eller forfatternes Lamia, aldri før korrekt avbildet og beskrevet; vi norske kaller den ’håskjerding’. Men menigmann gjør av dette ’hå-kjerring’, og hvis det var en hann eller den spesifikke forskjell mellem hann og hunn ikke var klar, kaller han denne hå ’håbrann’.

… og han tar opp bruken av en del planterøtter, bl.a. av bregner, kystmaure, burot, ulike bærlyngarter og brunalger:

La meg nu også nevne litt om planter og deres bruk. De ennu spede stengler av Osmunda struthiopteris (Flora Svecica nr. 935 i 2. utgave), på norsk ’talg’, ’tælg’,’tælgblom’ i Nordland, andre steder for eksempel på Rødøen i Nordland ’kålgjæske’, etes begjærlig av kjør og sauer, ja kokt selv av mennesker.

I et etterskrift kommer han også inn på krykkjer, sjøanemoner, sjøpølser og koralldyr:

Folk her sier at det er to slags L a r u s  T r i d a c t y l u s eller to av denne species. Den ene kalles ’krine-krytkje’,(…) og er den som nevnes som Fauna  Svecica  nr. 157, hvis flekker – nemlig på nakken, vingenes dekkfjær, hodet og styrefjærene – er meget varierende sortaktige, og i noen eksemplarer i mitt eie er meget mindre og samtidig blekere.

Nå er Linné tydelig imponert og i sitt svar gir han overstrømmende uttrykk for sin entusiasme over all den nye viten Gunnerus kan formidle:

”Deres verker er så vakre, så fullendte og elegante at jeg knapt noen sinne har lest noe med større glede; for De fremstiller naturgjenstandene så anskuelig at jeg synes å se dem selv med egne øyne og føle dem med hendene.”

… og han skryter uhemmet av Gunnerus:

”De, største av alle biskoper, bestråler og opplyser som en komet med nytt lys nordens mørke land, og om Dem kan det i sannhet sies at ”det folk som satt i mørket, har sett et stort lys”, som opplyser hele verden.”


Til Universitetsbiblioteket i Trondheim