De siste brevene
Brevvekslingen og vennskapet mellom Gunnerus og Linné varer livet ut. Brevene mot slutten omhandler like mye felles bekjente og kollegaer som rene naturhistoriske diskusjoner.
Når de siste brevene skrives våren 1772, er Gunnerus i København. Han hadde høsten 1771 fått i oppdrag av Struensee å arbeide med en omorganisering av universitetet. Men Struensee faller i unåde og Gunnerus’ arbeid er forgjeves. I sitt brev fra mars 1772 er det tydelig at Linné er lettet over at hans venn har kommet helskinnet fra krisen i Danmark. Han ser fram til at Gunnerus nå vil returnere til Trondheim og Selskabet og fortsette sine naturstudier:
”Det fägnar mig hierteligen att Hr Biskopen kommer tilbakas til Trundheimske Societeten, som jag älliest fruchtar hade deliquescerat, då des anima blefwit bort tagen”
Gunnerus sender sitt siste brev til Linné fra Halmstad i Sverige, mens han er på reise tilbake til Trondheim. I brevet beskrives en audiens hos de kongelige i København, der han bl.a. blir lovet bispestolen i Kristiania etter biskop Nannestad. Ellers handler brevet mye om Dr. Tonning, en av Gunnerus sine svenner som hadde vært hos Linné, men som endte opp som tolltjenestemann. Skuffet skriver Gunnerus:
”Han kunde vist have bragt det videre i Naturhist. Hafde han ikke været saa commod, eller paa got dansk, lad.”
Gunnerus døde allerede året etter dette ble skrevet, i september 1773, mens han var på bispevisitias til Kristiansund. Linnés helse svekkes også raskt. Han blir rammet av slag flere ganger fra 1774 til han dør i 1778. |
|